Kamlafting - Alternativ for kysten
For noen dager sida ble det holdt et kurs i kamlafting i Lofoten i regi av Opus Lofoten, med lafteekspert Karl Prytz fra Valnesfjord som instruktør. For de som har gått inn bak panelet i gamle hus, så vil det i mange tilfelle være laftet etter denne metoden.
Historisk sett er kamlafting relativt ung, og kom da oppgangssaga fikk sin storhetstid og mulighetene for å skjære tømmer på en effektiv måte ble utvikla.
Godt og skarpt verktøy for å utføre arbeidet er nødvendig. Sag, vater, treklubbe, vinkel, tommestokk og blyant har de fleste. I tillegg bør en ha ei medrag, meddragshøvel og bandkniv. Dersom en ikke ønsker å investere i ei bile ( lafteøks) kan en komme godt i vei med en tømmermannsøks. For å lette arveidet kan en supplere med elektrisk kjedesag.
Godt lafteverktøy er å få kjøpt hos Jon Dahlmo som har Verktøysmia i Mosjøen.
Kamlafting er et utfordrende arbeid for tålmodige personer som er spesiellt interesserte. Det fordrer stor nøyaktighet i avsetting av mål, og vateren brukes flittig for at veggene ikke skal komme ut av lag. En milimeter her og en millimeter der kan etterhvert gi store utslag på veggen, og vil kunne skjemme et ellers godt handtverk.
Med vind og mye nedbør på ytre strøk er det nødvendig å bordkle lafta bygninger, for å unngå fukt- og råteskader. Dette fungerer godt fordi veggene er loddrette og ikke har de karakteristiske laftehodene i hjørnene. Dersom en ønsker bygg med særpreg og historiske røtter er kamlaftede bygninger et alternativ langs Norges kyst. Dette er også bygninger som er sunne og puster.
På bildegalleriet har vi lagt ut noen bilder for å illustrere den omtalte laftemåten.
