Ny bro over Nesjestraumen ?

Åpne full størrelse

Fylkesmannen har muntlig gitt uttrykk for at de ikke ser det som problematisk å åpne straumen dersom de det er snakk om tilbakeføring til en naturlig tilstand.
Tidligere er også straumen på andre sida av Nesjesøya gravd ut, noe som har gjort ferdselen for mindre båter enklere. Men som i tidligere tider er man avhengig av at det ikke er full fjære når man passerer, da straumen er stri.
I forslaget fremheves at en åpning av straumen kan føre til bedre vannkvalitet i pollene på grunn av større vannutskifting, og bedra forhold for saltvannsfisk .

Andre tiltak Utviklingsenheten i Vestvågøy kommune har skissert er igjenåpning av ferdselsåra mellom Nesjeøya og Nesje (Nessi), der en ser for seg bygging av bru over straumen.
Tidligere var det en hengebru som bandt sammen gårdene i området. Brua ble tatt av en storm på 1960-tallet, uten at vi har kunnet fastslå tidspunktet nøyaktig. Da var brua i dårlig forfatning på grunn av manglende vedlikehold.

Ingeborg (Boya) Nilsen på Nesjeøya er 83 år og en av grunneierne i området, og hun husker godt brua og dens betydning for beboerne. Brua ble mye brukt både for å besøke naboene på Nessi og for å ta turen til butikken i Vågen, der det også var fiskemottak. Ofte sto de på brua og observerte fisken som gikk opp straumen.

De torva på Nessi og førte torvet med båt igjennom straumen, men var avhengig av «storsjya» for å kunne passere uten problemer. Trafikken inn og ut av pollene gikk på Hjellvollsida. Folk fra Sletteng og andre bygder kom da med båtene først igjennom Straumstraumen, og da sprang Boya og de andre ungene/ungdommene for å se på hvordan passasjen igjennom Lanesstraumen ved Hjellvoll gikk. Ved fjæra sjø måtte fiskerne ut av båten for å komme videre.
På Laneset var det også en periode en butikk rundt 1900-tallet, som riktignok ikke var lenge i bruk før den ble flytta til Eggum. Butikken var strategisk plassert der, fordi når man skulle innover strauman med last og det ikke var flo sjø, så var det bare å legge seg å vente på floa.
Kanskje ble samme ferdselsåre brukt når varer fra lokalbåten som anløp Mjåsundet skulle fraktes innover pollene.

Dersom det oppnås enighet med grunneierne i området ser utviklingsenheten det som realistisk å starte opp med tiltaket i vår eventuelt tidlig på forsommeren. Hvem som skal stå som tiltakshaver er ennå ikke avgjort, men Vestvågøy kommune ønsker ikke å stå som ansvarlig for gjennomføring av tiltaket.

Kilder:
Nesjestrumen – Forslag til åpning og tiltak i området, Vestvågøy kommune – Utviklingsenheten
Registrering av navn på Hjellvoll og Straum, og historier relatert til navnene, Odd Nicolaysen 2001.