Samiske fotefar

Åpne full størrelse

Vi vet at det på Nessiøya har vært samiske boplasser og Finnhellaren ved Mjåsundet er kjent. Så er det Finnskjeret øst for Neset på Eggum. Og for mange turgåere er Finnkjerka på Helgfjellet et velkjent landemerke.

Sagn
I tillegg er jeg fortalt et sagn/historie om finn som ba om husly på Evjen, men han vart henvist til et uthus hvor han hutra og frøys seg gjennom natta. Kona på gården var alene heime og ville ikke sleppe fremmede inn i huset. Da finnen forlot gården om morgenen, sa han at kjerringa skulle bli liggende til sengs i like mange år som det han hadde måttet sitte og fryse i uthuset – og så skjedde. Sannhetsgehalten i denne historien vil jeg ikke gå god for, men det viser at det har vært samer i området.
To ungdommer på Straum fant i ei ur på Vollan en hodeskalle som senere ble bestemt til å være av samisk opphav. Så fotefara er der.

Fornorska navn
Det mest iøynefallende blant navnene er Hundberget som stikker ut i mun-ningen av Hjellvollsstraumen, en yndet plass for tøyming. Nettopp stedsnavn på Hund- har ofte sin opprinnelse i det samiske unna som betyr liten. Et lite berg.
Finn Myrvang har også tatt for seg Hjellvoll-navnet, på 1400-tallet skrevet «af Jallauelle», som i følge Oluf Ryghs ”Norske Gardnavne” kan ha kommet av norrønt *jarlavollr. Jarla- er flertallsform av jarl og kan tyde på at det har bodd en jarl eller flere jarler på stedet, eller at det har bodd en person med navnet Jarl på Hjellvoll. Mindre sannsynlig er det vel at norrønt hjallr ”hjell” (fiskehjell, eller hjell brukt om terrenget) ligger til grunn, da navnet i så fall burde beholdt Hj- i nevnte kilde.
Men en kan heller ikke se bort fra samisk jiellu ”sprukket, kløvnet indre i trestamme, stokk eller bord”, her i så fall nærmest om en langsgående ”sprekk” i landskapet? Kan det være opprinnelsen? Da må en kanskje se opp mot fjellet der Endelidalen kan gis en slik betegnelse.

Nessi
Går vi til Nessiøya og Nesjeøyan så mener Myrvang at det går an å fabulere litt rundt det også. På samisk betyr njeašši «vått terreng», noe som absolutt kan beskrive det myrlendte området både på Nessi, Nessiøya og Nesjeøyan. Den norske utleggingen må derimot bli nesjar, som er flere nes.[BILDE)
At det har vært samisk bosetning på øya kan fastslås med sikkerhet. Da jeg sommeren 2003 var innom Boya (Ingeborg Nilsen) tok vi oss en tur for å se på tuftene etter en samisk boplass på gården. Den ligger ved Nesset sør for potetlandet og en ser tydelig konturene av de sammenraste veggene. Utgangen var mot sør, mens det på baksida mot nord var en fjøsgamme. Som unge fant Boya blant anna reinhorn og jernkam i potetlandet. Etter at fornminnet var registrert fikk de på gården beskjed om ikke å gjøre noen inngrep i forhold til boplassen.

I mars 2004 tok jeg på ny kontakt med Myrvang, etter at jeg hadde gått igjennom navnene i området på nytt og fant ut at det var grunn til å diskutere en del av funna med ham.
Går vi innover Straumdalen og mot Skrådalen, så kalles en rekke småtakka fjelltoppa for Hundan, og da er vi tilbake til det samiske ordet unna som betyr liten. Opprinnelsen her blir mest sannsynlig norsk, da hund brukt om oppstikkende bergformasjoner finst flere steder, bl.a. på Andøya.

I en artikkel om Kalvær i historielagets årbok Lofotr i 1990 spekulerer Idelius alias Hallvor Gustavsen over navnets opprinnelse. Også dette navnet kan ha samisk opprinnelse. Det samiske ordet gallo betyr klippe eller stor stein. Klippeværet

Juldagen
Juldagen i Evjestraumen er et merkelig navn på en stein, og Finn Myrvang i stadnamnprosjektet sier det finnes mange juldaga rundt omkring og de er ofte knytta til skjær eller forhøyninger. Det sørsamiske ordet jalle, jïlle, jolle (dialektvarianter) betyr ”høg” og -dahke er ei ordending til å lage substantiv med – her: forhøyning. Myrvang mener forklaringa neppe er fullstendig men gir riktig retning.
Til slutt Stoppelikollen i lia overfor Hjellvoll, ved Johanneselva. Det samiske stophu, stopho- er låneform av norrønt stofa ”stove, stue”. Det har muligens stått ei stue her.

Området har vært en møteplass for samer og nordmenn. Etter all sannsynlighet har samene blitt assimilert i den norsktalende delen av befolkningen. En har ikke sett det som nødvendig å gjøre noe skille. Mens mange samer bare har hatt tilhold i området i Lofotsesongen.