Kostnadsnivået i skolene
Kommunestyret fikk presentert rapporten «Kostnadsnivået i skolen sammenlignet med andre kommuner» del 1 på møtet den 25.oktober. Rapporten er utarbeidd av Agenda på oppdrag fra kommunestyret.
Rapporten tar for seg utgangspunktet for de kommunene som er med, og sammenligner også med et gjennomsnitt for kommunene på landsbasis som ligger innafor den befolkninggsstørelse som Vestvågøy har. (Fauske, Narvik, Vågan, Sortland, Bamle og Gjøvik)
Man har sett på ressursbruken mellom de forskjeellige kommunene i forhold til befolkninga i skolepliktig alder (grunnskolen), og sammenligna ressursbruken i forhold til skolene seg i mellom på Vestvågøy.
Avslutningsvis har en sett på prognoser for hvordan elevtallet i Vestvågøy vil utvikle seg i de kommende åra.
Vi skal ikke gå gjennom rapporten i detalj, men peke på noen få punkter.
Kultur- og mussikkskolen satses det på mye i Vestvågøy, og bortimot 20% av befolkninga i den aktuelle alderen deltar i disse aktivitetene. Med så stor deltakelse blir likevel prisen som betales for hver elev i kulturskolen lav i vår kommune.
SFO har i forhold til de kommunen det sammenlignes med lavest deltakelse, og foreldrebetalinga for de over 15 timer per uke er den høyeste.
Vestvågøy har 10 elever pr årsverk i skolen og ligger lavest i så måte, og resultatet på utgiftssida er at Vestvågøy betaler det nest høyeste beløpet per elev. Noe lavere enn Vågan. Mye av dette skyldes desentralisert struktur.
Det er store forskjeller mellom de forskjellige skolene i kommunen, der det småskolene koster relativt mere per elev enn på de store skolene. Det er blandt anna mulig å dele utgiftene til bygninger og administrasjon på flere elever på de største skolene.
Dette er forsåvidt ikke noe overrraskende tall for de som har fulgt med i skoledebattene de siste årene. Spørsmålet vil uansett bli om i hvor stor grad politikerne vil prioritere grendeskolene. Rapporten kan muligens gi noen svar på hvor det eventuelt er noen kroner å spare. Dersom en velger fortsatt å satse på en desentralisert struktur vil det ikke være snakk om store summer. På den andre sida vil det ikke være så mange millioner å spare på å legge ned de små skolene heller.
Det som bør vekke den største bekymring er prognosene for elevtalllet i årene fremover, som viser en betydelig reduksjon derasom prognosemakerne får rett. Noe som også vil føre til store reduksjoner i rammene fra staten. Agenda anslår at det kan dreie seg om en reduksjon på rundt 10 millioner frem mot 2010-2012. Her ligger nok den største utfordringa for de unge voksne i Vestvågøy.
Agenda har ennå ikke konkludert, eller kommet med løsningsforslag, men antyda på kommunestyremøte 3 scenarier.
1.Ingen endringer med en del økonomislke tilpasninger
2.Tilpasning i forhold til tilbud, hvor mest mulig av struktur skjermes.
3.Strukturendringer.
Forutsetninga for alle tre scenariene er et kvalitativt tilbud som er minst like god som i dag, eller bedre. Del 2 av rapporten vil bli forelagt kommunestyret i november, og eventuelle vedtak til endringer gjøres i busjettmøtet før jul.
Man har sett på ressursbruken mellom de forskjeellige kommunene i forhold til befolkninga i skolepliktig alder (grunnskolen), og sammenligna ressursbruken i forhold til skolene seg i mellom på Vestvågøy.
Avslutningsvis har en sett på prognoser for hvordan elevtallet i Vestvågøy vil utvikle seg i de kommende åra.
Vi skal ikke gå gjennom rapporten i detalj, men peke på noen få punkter.
Kultur- og mussikkskolen satses det på mye i Vestvågøy, og bortimot 20% av befolkninga i den aktuelle alderen deltar i disse aktivitetene. Med så stor deltakelse blir likevel prisen som betales for hver elev i kulturskolen lav i vår kommune.
SFO har i forhold til de kommunen det sammenlignes med lavest deltakelse, og foreldrebetalinga for de over 15 timer per uke er den høyeste.
Vestvågøy har 10 elever pr årsverk i skolen og ligger lavest i så måte, og resultatet på utgiftssida er at Vestvågøy betaler det nest høyeste beløpet per elev. Noe lavere enn Vågan. Mye av dette skyldes desentralisert struktur.
Det er store forskjeller mellom de forskjellige skolene i kommunen, der det småskolene koster relativt mere per elev enn på de store skolene. Det er blandt anna mulig å dele utgiftene til bygninger og administrasjon på flere elever på de største skolene.
Dette er forsåvidt ikke noe overrraskende tall for de som har fulgt med i skoledebattene de siste årene. Spørsmålet vil uansett bli om i hvor stor grad politikerne vil prioritere grendeskolene. Rapporten kan muligens gi noen svar på hvor det eventuelt er noen kroner å spare. Dersom en velger fortsatt å satse på en desentralisert struktur vil det ikke være snakk om store summer. På den andre sida vil det ikke være så mange millioner å spare på å legge ned de små skolene heller.
Det som bør vekke den største bekymring er prognosene for elevtalllet i årene fremover, som viser en betydelig reduksjon derasom prognosemakerne får rett. Noe som også vil føre til store reduksjoner i rammene fra staten. Agenda anslår at det kan dreie seg om en reduksjon på rundt 10 millioner frem mot 2010-2012. Her ligger nok den største utfordringa for de unge voksne i Vestvågøy.
Agenda har ennå ikke konkludert, eller kommet med løsningsforslag, men antyda på kommunestyremøte 3 scenarier.
1.Ingen endringer med en del økonomislke tilpasninger
2.Tilpasning i forhold til tilbud, hvor mest mulig av struktur skjermes.
3.Strukturendringer.
Forutsetninga for alle tre scenariene er et kvalitativt tilbud som er minst like god som i dag, eller bedre. Del 2 av rapporten vil bli forelagt kommunestyret i november, og eventuelle vedtak til endringer gjøres i busjettmøtet før jul.